Som produsent eller omsetter av matvarer er du pliktig til å følge regelverket for merking av ferdigpakkede matvarer. I Norge må vi også følge internasjonale regler som for eksempel EØS-avtalen. Da er det viktig å være godt satt inn retningslinjer og krav for merking av matvarer.

I Norge er det mattilsynet som følger opp matvarer som produseres og selges i landet. De fører tilsyn med at varene er merket slik regelverket tilsier. Med «merket» menes all informasjon på matvarens emballasje, etikett, skilt eller følgedokument. Denne informasjonen kan være påskrevet i form av tekst, eller avbildet i form av foto eller symbol.

Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften)

Mattilsynet følger forskrift om matinformasjon til forbrukerne – også kjent som matinformasjonsforskriften. Den kan du lese i sin helhet på lovdata.no.

Det kan absolutt være nyttig å lese over samtlige paragrafer, artikler og vedlegg, men under her har vi ført opp en forenklet oversikt over 16 av kravene. Ved å gå igjennom disse får du en god forståelse av hva som skal eller ikke skal stå på etiketten ved merking av mat.

Last ned gratis e-bok: Emballasje- og etikettrendene du ikke kan overse i 2021

16 krav du som skal merke matvarer bør kunne:

#1: Betegnelse

Næringsmiddelets lovbestemte, vanligste eller mest beskrivende navn samt særlig tilleggsopplysning som «fryst» eller «tørket».

(Artikkel 17 jf. vedlegg VI)

#2: Ingrediensliste

Skal være tydelig titulert, og omfatte alle ingrediensene i næringsmiddelet, angitt i synkende rekkefølge etter vekt.

(Artiklene 18 og 20, jf. vedlegg VII)

#3: Stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse

Skal tydeliggjøres for forbruker med en visuell fremvisning som skiller de aktuelle stoffene fra øvrige ingredienser.

(Artikkel 21. jf. vedlegg II)

#4: Mengdeangivelse av ingredienser

Skal angis dersom ingrediensen inngår i betegnelsen eller vanligvis forbindes med betegnelsen, framheves i merkingen ved hjelp av ord, bilder eller en grafisk framstilling, eller er av vesentlig betydning for å kjennetegne et næringsmiddel.

(Hvis krav etter artikkel 22)

#5: Nettoinnhold

Skal vanligvis uttrykkes i liter, centiliter, milliliter, kilogram eller gram.

(Artikkel 23 jf. vedlegg IX)

#6: Holdbarhet

Produktet skal merkes med holdbarhetsdato, siste forbruksdag og/eller dato innfrysing.

(Artikkel 24 jf. vedlegg X)

#7: Vilkår for oppbevaring og anvendelse

Oppbevaringsvilkår og/eller bruksperiode før og etter åpning må oppgis hvis næringsmiddelet krever det.

(Artikkel 25)

#8: Ansvar

Navn eller forretningsnavn og adressen til den ansvarlige næringsmiddelvirksomhet

(Artikkel 8)

#9: Opprinnelsesmerking

Næringsmiddelets opprinnelsesstat eller opphavssted, både for produksjon og hovedingredienser.

(Hvis krav etter artikkel 26)

Les mer: Derfor trenger produktet ditt bærekraftig merking

#10: Bruksanvisning

Dersom det er nødvendig for at matvaren skal brukes riktig eller mest hensiktsmessig.

(Artikkel 27)

#11: Alkoholstyrke

Når innholdet av alkohol overstiger 1,2 volumprosent.

(Artikkel 28 jf. Vedlegg XII)

#12: Næringsdeklarasjon

Energiinnhold og mengden av fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt. Obligatorisk fra desember 2016.

(Artikkel 29 – 35)

#13: Unntak fra full merkeplikt

Hvis den største flaten på forpakningen er under 10 cm², holder det å merke med betegnelse, ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner og intoleranse, nettoinnhold og holdbarhet.

(Artikkel 16)

#14: God opplysningspraksis

Merkingen skal ikke være villedende.

(Artikkel 7)

#15: Utførelse og plassering

Merkingen skal være godt synlig og lett leselig.

(Artikkel 12, 13, 15, 37 og vedlegg IV)

#16: Språkkrav

Tekstmerking skal være på norsk eller et språk som i stavemåten ligner på norsk. Man kan selvsagt ha flere språk hvis ønskelig.

(§ 2)

Les mer: Slik lager du en etikett som skiller seg ut

Korrekt bruk av matkontaktmateriale er ditt ansvar

Materialer som er laget for å komme i kontakt med næringsmidler, kalles for matkontaktmaterialer. Dette kan typisk være emballasje, etiketter eller redskaper.

Ifølge matkontaktforskriften skal ikke matkontaktmaterialer migrere stoffer til næringsmidlene som fører til en helsemessig utrygghet. De skal heller ikke forårsake en uakseptabel endring i matvarens sammensetning eller føre til dårligere kvalitet.

Den totale forsyningskjeden til næringsmiddelindustrien har et helhetlig ansvar for at materialer og gjenstander som skal være i kontakt med matvarer er trygge i bruk. Som næringsmiddelvirksomhet har du selv ansvar for å ta i bruk materialene som er beregnet på kontakt med mat.

Ravenwood_0119

Som en norsk etikettprodusent – med global virksomhet – har vi her i Skanem full oversikt over gjeldende regler for merking av matvarer. Samt lang erfaring med materialene som er tillatt i kontakt med mat. Lokalt så vel som internasjonalt. Derfor har Skanem valgt å sertifisere seg med FSSC 22000 i de Skandinaviske fabrikkene, slik at du kan være trygg på at vi årlig blir evaluert og holdes oppdatert på endringer i lovverk og anbefalinger til mat- og drikkevare produksjon.

PS! Bruker du i dag en etikettleverandør uten sertifisering? Er du villig til å risikere at dine kunder får en negativ opplevelse ved feil bruk av lim, farger og ulike substrater? Ta kontakt her, så hjelper vi deg gjerne i gang med korrekt merking av dine produkter, eller last ned e-boken under for enda mer faglig påfyll.

LAST NED E-BOK:  Emballasje- og etikettrender 2021